Opprinnelsen til biologisk informasjon? Nei, bare resirkulering
Av Winston Ewert 25. august 2026. Ovesatt herfra

Vi har gått gjennom Christoph Adamis bok, *The Evolution of Biological Information*. Den siste delen av kapittelet hans om "Eksperimenter i evolusjon" diskuterer utviklingen av E. coli som kan leve på sitrat i nærvær av oksygen. Følgere av debatten mellom intelligent design og darwinistisk evolusjon vil være kjent med dette eksemplet, ettersom det ble utbasunert bredt som en kraftig demonstrasjon av kraften i evolusjonære prosesser.

Bilde 1. Richard Lenski ved sitt laboratorium

Richard Lenski, som da var ved University of California, Irvine, startet et langsiktig evolusjonært eksperiment i 1988. Han er nå ved Michigan State. Han har latt en populasjon av E. coli-bakterier vokse i kolber i laboratoriet sitt. Disse bakteriene vokste i et medium som begrenset sitrat. Dette sitratet ville være en utmerket matkilde for bakteriene, men de kan ikke absorbere det når oksygen er til stede. Likevel, omtrent et tiår etter eksperimentets start, utviklet noen av E. coli evnen til å konsumere det.

Alt de trengte
Men hvorfor kunne ikke E. coli absorbere sitrat når det er oksygen til stede? De er fullt i stand til å absorbere sitrat når det ikke er oksygen. Andre bakterier i samme familie kan absorbere det når det er oksygen til stede. Så hva er problemet? Det viser seg at deres manglende evne til å absorbere sitrat i nærvær av oksygen først og fremst skyldes at proteinet som trengs for å trekke sitrat inn i cellen, er slått av når det er oksygen til stede.

Så det er ikke slik at bakteriene trenger å utvikle sofistikerte nye mekanismer for å absorbere sitrat. Bakteriene hadde allerede alt de trengte. Det ble bare ikke slått på til rett tid. Den primære mutasjonen er rett og slett en som forårsaker at det allerede eksisterende genet uttrykkes selv når det er oksygen til stede.

Bilde 2. E-coli bakterie deling

Problemet med historien
Historien understreker det grunnleggende problemet med Adamis bok. Han påstår i tittelen å gi en forklaring på utviklingen av biologisk informasjon. Undertittelen hans lover å redegjøre for hvordan evolusjon skaper kompleksitet, fra virus til hjerner. Men når det gjelder å faktisk demonstrere det, viser han at evolusjonen bruker allerede eksisterende informasjon i genomet. Bakteriene hadde allerede all informasjonen som trengs for å utnytte sitrat, den måtte bare slås på.

Dette er et tema vi har sett på tvers av eksemplene på evolusjon som vi har sett på i denne boken. Utviklingen av et nytt organ i Podarcis siculus skyldes nesten helt sikkert eksisterende genetisk informasjon. Tilpasningen av amøber til høyere temperaturer er sannsynligvis i stor grad basert på eksisterende informasjon. Datasimuleringer som Tierra eller Avida viser suksess nettopp på grunn av ekstern informasjon som injiseres i systemet. Adami forklarer utviklingen av krystallin ved å låne den, allerede utviklet.

Nå peker han på utviklingen av sitratforbrukere i en populasjon som allerede hadde alt som trengs for å utnytte sitrat, den måtte bare slås på. Gang på gang hevder Adami å vise opprinnelsen til biologisk informasjon, men viser faktisk bare resirkuleringen av den.

Oversettelse, med tillatelse, og bilder ved Asbjørn E. Lund